Hvem Sier Bare Menn Kan Være Mannesyk ?

Bloggen har vært rimelig død i det siste jeg har virkelig
trengt tid for megselv, søvn har vært dorlig, humør har vært 
dorlig, deprisjonen har vært ganske mye tilbake, og noe som 
var posetivt denne gangen i forhold til da jeg var veldig deprimert i høst.
Var at jeg hadde i bak hode at ting ville bli bedre. 
Jeg fikk sovemedisin igjen, eller søvnregulerende medisin, 
En liten kur som fungerte sist, bare jeg klarte ikke oppretholde,
Den gode søvnen sist jeg ble ferdige med de så satser på det vill
bli bedre denne gangen, kjenner at min psykiske helse har mye og si med
God søvn. så denne helgen begynte jeg på de igjen, jeg våknet super tidelig å 
Det var helt håpløst fordi jeg trengte å sove masse, jeg har nemmelig vært så 
Forskjølet. jeg har bare logge i sofaen å syntes synd på megselv.
Hvem sier at bare menn kan være manne syk ? 

Meg og chris var og en tur oppi eiken denne helgen og
jeg var hos min tante å hadde noe grillmat sammen med resten av familien og.
noe som er så koseligt. idag har jeg gått og ryddet, og slappet av. prøver liksom å bli kvitt feberen.
Så da har jeg tatt paracet og prøvd å slappe av, men tror rett og slett jeg skal gå på 
elipsemaskinen og svette sjikkelig å håpe det faktisk vill hjelpe ordentligt.

Jeg har kjent et ordentligt savn på og det og blogge, det og dele med dere, hva jeg finner på
Liksom dele tanker osv. Jeg har en kjæreste jeg deler mine tanker med, men han bryr seg ikke
om alt jeg har og fortelle heller.
Han bryr seg ikke om jeg syns brynene mine var fine eller ikke.
Jeg hadde på fredag bryn som virkelig du kunne se ikke var tvillinger, de var så forskjellige at jeg nest ikke
ville gå ut med de. Hadde Litt lyst å ta av sminken å ha en no makeup day som jeg har værtfall 
4 dager i uka er jeg litt nedfor. men jeg spurte han hva han mente om de.
svaret hans til hva han syns om de, ja de var kjempe fine idag, jeg bare
Duu de er ikke like på noen måte, nei men de var værtfall fine. så kjenner jeg må komme
Meg inn igjen i det og skrive og dele.

Hva har dere gjort i helgen ? 

-Klikk Her-
For og følge meg på facebook.

Angst Er Blitt En Folkesykdom

Jeg vill gjerne ønske at du kan ta deg tid til å lese.
Kommenter hva du mener. skriv akkorat hva du tenker om dette.
Det er et lengre innlegg, men tror alle har godt av å tenke litt over dette.

 

Jeg har fått noen negative komentarer på dette innlegge så jeg legger ved det at
Jeg skriver ingenting om at noen med sosial angst er mindre verdige, jeg skriver heller
ikke at folk ikke har angst. det er et rotete innlegg, 
Jeg skriver heller ikke at sosial angst og lignende ikke er det samme som angst, men 
det er forskjellige angst som fungere forskjellig, hvor folk er redd for forskjellige ting.
Dette er et innlegg for de som utnytter ordet angst og kanskje egentlig bare
Er nervøse og utnytter angst for å slippe ting.
Jeg har gått igjennom innlegge så mange ganger, jeg snakker ikke i mot megselv.
Jeg skriver heller ikke noe om at noen er mindre værdt. det
Ble jeg litt sjokkert over at noen ser i denne teksten.
Meningen er bare at folk må lære forskjellen på angst og nervøsitet.
fordi mange ser det at de kan unngå ting ved å gi segselv angst.
Angst er i mine øyne det vanskligste jeg har vært igjennom, å må leve med resten av mitt 
LIV.

Angst er noe som bare blir vaneligere og vaneligere.
Jeg har møtt mange som aldri har gidde å gått til psykolog, som kommer
Og sier de har angst. De gir segselv diagnoser.
Jeg hadde en lege som sa antageligvis er dette angst.
Så jeg gikk ut ifra det. jeg nevnte ikke til andre enn kjæresten min 
at jeg hadde angst før jeg fikk det bekreftet.

Det er så mange som kommer og sier de har sosial angst.
Men nå skal jeg forklare noe. 
Og være nærvøs i store folke mengder er en helt 100% naturlig opplevelse.
Kanskje fordi man ikke kjenner folk, er sjenerte eller føler seg utrygge
Blandt folk man ikke kjenner. 
Og man kan kjenne på en ekstrem nervøs følelse selv med bitte små 
Folkemengder som bare et par personer
Jeg har angst, jeg har ikke sosial angst.
Jeg kan ikke vite hvordan det er, men det er så stor forskjell på angst og 
nervøsitet. jeg kan være ekstremt nervøs, jeg kan bli litt kvalm og få litt høy puls.
Jeg kan bli ukonsentrert og si teite ting. jeg har
og fått panikk annfall blandt masse folk, men
Det har ingenting med hvor mange folk det er.
Jeg har en angst som er uavheninig av det meste, noen dager klarer jeg ikke gå ut av huset.
andre ganger får jeg angst på butikken å prøver så
hardt å holde meg sammen at jeg blir så trøtt.
at jeg går konstant å gjesper og klarer så vidt å holde øynene åpne.
Men når jeg har gjort foredrag å det er par hundre folk i rommet og jeg ser målet mitt, har gjort meg klar
Over flere dager. jeg kjenner de jeg er med å de står i ryggen min, jeg åpner
munnen min å babler. jeg har ingen høy puls 
jeg slapper helt av. fordi jeg har ikke sosial angst. på forrhånd kan
jeg være nervøs, være redd jeg skal glemme det jeg 
skal si, å derfor det er flere ganger jeg har stått med manus i henna. 
Jeg har enda ikke brukt det. 

Men og få angst. og det å ha angst er noe annet enn nervøsitet. 
For nervøsitet er noe vi skal ha. vi har godt av å kjenne på den følelsen.
Men forskjellen på å være nervøs og angst er
at angst ofte, men ikke alltid men ofte kan stoppe 
deg i å leve, stoppe deg i å gjør ting du virkelig har lyst til. 
Det er ikke snakk om at et kribler litt i magen, det er snakk om at du får høy puls.
Kanskje til å med problemer med å puste.
jeg irreterer meg over folk som stopper å lar vær å gjør
ting å kaller det angst når de er nervøse en gang.
Sier nei jeg gidder ikke jeg er så nervøs. jeg er sikker på
Jeg har angst..

Jeg blir så irretert. fordi det er tusen ting jeg og er nervøs for.
å er jeg bare nervøs da gjør jeg ting med glede.
Angst sitter så mye lengre inne enn å være litt usikker.
angst er en følelse du får. De fleste jeg kjenner med angst.
Sier det er en følelse av at du skal dø. Du er rett og slett livredd.
Flere får ikke puste, de svetter og noen kaster opp.
Noen sitter inne store deler av livet.
Noen får ikke opplevd sine barn gifte seg fordi de tørr ikke bevege seg ut av hus.
Noen får ikke skolegang fordi de har angst og er så redde.

Alt er så forskjellig. Og ja kanskje du har angst.
men angst er blitt en folkesykdom. 
Det er langt ifra kult.
Det er så inn i helvettes jævlig. Jeg strever vær dag med å gå på butikken.
jeg har ikke rokke timer på nav, fordi jeg satt i sofaen hele natten
med tårer i øynene livredd, og Sjekker vindu for vært eneste lyd som er ute.
Når jeg da førsten sovner er jeg til tider så redd når jeg sovner at jeg drømmer om
alt jeg er redd for, så jeg våknet skrikende eller hulkene fordi jeg hylgriner i 
Søvne. Da jeg våkner kan jeg være like sliten som da jeg sovnet.

Andre har helt annen angst.
andre er super flinke og klarer og jobbe seg igjennom
tidelig og slipper ekstrem angst men de fleste vill alltid ha litt angst.
Jeg er veldig flink til å gjør ting som roer min angst,
jeg går å titter i vindu for vær bil som kjører forbi.
Og ender opp veldig redd om det er en bil jeg ikke kjenner, eller om politiet kjører forbi.
for hva er det som er grunnen til de er innom. hvem er farlige rundt.
jeg tenker de tankene som lurer,
Som gir meg en følelse av å bli livredd. tenk alle de gale tingene som kan skje.
Tenk om noen gjør innbrudd å alt mulig sånt.
Låser dører sitter i panikk og venter på at jeg skal roe meg ned å
forstå å prøve å si til megselv at politiet  stopper innom fordi vi
bor i sentrum å det har tideligere Vært mye nabo bråk å det er garantert derfor.
Men det er ikke det jeg føler. jeg er livredd.

Min mamma har sosial angst. og jeg har stått på butikken
og holdt mamma i hånda fordi ho er så redd, ho har og før hun ble bedre,
Gitt meg pengene for maten å gått ut å sittet i bilen.
Er vi på kafe finner jeg uten å direkte tenke på det.
en plass og sitte hvor ho kan se vær eneste en av personer som
jobber der eller er å spiser.
Fordi da føler ho seg tryggere.
Klarer jeg å presse min mamma litt utenfor konforsonen med
angst, da er hun tøff å sitter med ryggen til et bord osv.
Hun har vokst så masse lært å jobbe seg igjennom det.
Alt er så forksjellig. jeg har ei veninne skal vi møtes
å begge skal slippe angst må det planlegges par dager i forveien.
For da kan begge manne seg opp til å være sosiale.

Jeg sier ikke at alle som sier de har angst at de ikke har det men.
Det er et ord som er så utnyttet at det blir for dumt. 
Det er tusen forskjellige former for angst.
Og Noen er redd for noe ingen andre er redde for.
Og mange er redd for akkorat det samme..
Noen reagerer helt likt med angst.
Og noen reagere på en helt annen måte enn Det andre gjør.
Men vi må innse at nervøsitet å usikkerhet er noe totalt forskjellig i forhold til angst.

Å vær så snill gjør som meg. Er du nervøs for noe.
Gjør det du er nervøs for å unngå at du kan få angst ut av det.
Jeg ble dypt forklart av psykologen hvordan angst kan bli bedre
Å det er å gjør det som lager angst. ikke trøste seg selv 
å gjør hva som gjør angst bedre.
Og jeg vill tro at om du unngår det som gjør deg
nervøs risikere du at du kan miste store 
Opplevelser i fremtiden fordi du var litt nervøs.

Jeg levde i konstant angst i mange år.
jeg presset meg på totalt feil måte å ødela megselv psykisk. jeg må idag 
gjør alt på nytt, jeg var sosial jeg ga alt.
men jeg gjor alt helt feil, noe jeg ser idag når jeg nå
får hjelp, det betyr at ting vill bli gjort rett så jeg ikke
blir verre, kun bedre for vær eneste gang.
Og jeg låver ting som gjør meg nervøs bare. alt det gjør jeg med glede...

Jeg ønsker at du som leser dette skal ta deg noen minutt, uanhenig av
om du har angst, om du veldig fort blir nervøs. At du skal se denne videoen.

nCgm1xQa06c


Og har du angst, vær så snill søk hjelp. 
Ta å gjør som meg, det er bedre å ha det jævlig i to år hvor du presser deg til 
å få det bedre enn å bruke resten av livet på å være redd..


- KLIKK HER - For og følge meg på facebook for å få 
med andre oppdateringer av både videoer å blogg.

Enkel Middag - Hva Jeg Lager

Vi må alle spise vær eneste dag, mens noen dager kan det være en hau
med mat som ikke friser, og man har enten lyst å bare lage no enkelt som bare
smaker godt eller noe nytt, så jeg vill dele hva jeg lager til megselv
Når jeg har sånne dager.

jeg steker en kjøttdeig. Kutter opp et fed hvitløk.
En løk og steker det, hiver i noe vann og taco pulver.
Steker det sammen. 
Idag ble det skrue pasta ved siden av mens andre ganger ris.


Jeg syns det er en god enkel middag. Ikke veldig sunn men langt ifra usunn.
Jeg har alltid litt rester igjen og Stella altså hunden min elsker 
middags rester, så ho får bittelitt siden ho er så glad i det.
Jeg kan bare komentere at jeg bytter ikke ut rester for hundemat, men 
Ho har ikke vondt av det, ho trenger det. mer om det kan jeg gå inn på en annen gang.
Jeg ville bare dele middags tipset med dere akkorat nå !


Følg meg på facebook ved å klikke

-HER-

Jeg Føler Meg Fanget i Kroppen Min

De siste dagene har jeg gått konstant med tårer i øynene,
Noe som har plaget meg i over 3 år, og som jeg har jobbet med i 2 år.
Føles ikke som går noe vei.
Jeg jobbet av meg 25 kg til sammen. jeg i høst forsatte å gå ned i vekt.
Jeg var inni en ekstremt dyp deprisjon, jeg hadde noen timer i døgnet kanskje
hvor jeg var oppegående, hvor ofte det var det er ikke godt å si.
Jeg var ikke til og snakke med, meg å kjæresten gikk kanskje par mnd med 
få ordenlige samtaler. jeg var så lang nede.
Jeg trente men ikke masse, var jeg alene gikk jeg på elipsemaskinen.
Jeg gikk med på og begynne hos psykolog i å med det var enten det eller miste pengene,
nav var snille og hjalp meg med, de måtte se fremgang og i løpet av 3 år med å løpe ut å inn på 
kontoret dems uten noen virkelig fremgang. ble jeg nødt. litt før jul begynte jeg på medisiner,
For å få meg mer stabil når det kom til humør.
Jeg fikk endelig lyst på mat igjen. desverre pga jeg har hatt dorlig søvn hele livet, og
Ocd vi ikke viste om da, sier til meg at så lenge jeg sover vekk hele dagen kan ikke noenting
gå galt. mine venner og kjente ville ikke oppleve noe vondt så lenge jeg ikke var våken til og se det.
Så jeg begynte å spise masse når jeg satt våken å kjedet meg på nettene. 
Jeg la på meg igjen. jeg ble bedre mer glad. mer stabil i det hele.
Desverre har de medisinene jeg går på stoppet min forbrenning helt.
Nå har jeg ikke lagt på meg på nesten en mnd, og forventer av det at det nå kanskje har stoppet opp.
Men jeg kommer ikke fremover, jeg står bare helt stille. bukser passer ikke.
Jeg jobber raua av meg, for vekten. 
Men egentlig skulle jeg jobbet raua av meg for å bli sterkere. Men når jeg er hvor jeg er.
Står jeg der hvor jeg ikke vill vise meg, jeg er flau over megselv, nei jeg er ikke en kjempe.
Jeg kan ikke bli stor å feit. men jeg kan likevel være overvektig. 
jeg er en plass hvor om jeg så trener muskler så jeg blir tulling vill ikke det hjelpe 
på selvfølelsen og være sterk når bukser som er i 3 strl større enn jeg burde være. ikke
passer. jeg vill ikke tørre og jobbe. 


Jeg er så frustrert, jeg er så lei meg, jeg kan heller ikke bli satt på andre medisiner,
Det er så frustrerende, det er trist. jeg er ikke en person som bryr meg om hva andre mener,
men jeg er mer opptatt av min egen selvfølelse.
Jeg vill kunne se tilbake når jeg har poppet ut barn å kroppen er så slapp og værtfall si,
Jeg hadde værtfall fantastisk kropp når jeg var 20. 
Jeg har liksom endt opp med å jobbe for kroppen min i 2 år å endt opp tilbake akkorat der jeg startet.
Ser bare for meg at jeg til sommeren vill føle meg enda værre enn hva jeg gjorde ifjord.
Å i fjord var meg mange kg mindre, jeg var så nerme mitt ønske av hvordan jeg skulle føle meg.
planen var at nå til sommeren skulle jeg virkelig vise meg frem, men nå er den bare noen mnd avgårde å ta av 10 kg, 
På 3 mnd er bare farlig i tillegg...
Jeg må rett å slett bare få ut frustrasjon å fortelle hvorfor jeg har vært litt fraværende. jeg har liksom bare
Vært knust. jeg å kjæresten har kranglet for jeg føler meg så sinnsykt missforstått og 
alt har bare vært så tungvindt !! Jeg føler ikke for at bilder skal eksistere av meg en gang liksom ...
Og for andre som ikke er meg, er det så vanskelig og forstå hva som skjer, eller hvordan det føles.
Jeg har leger som ikke vill hjelpe meg med vekten fordi jeg har kledd meg gjemt i årevis nå.
Og jeg er en å en halv meter høy så de har ment det ikke er noe galt med vekten min pga jeg er lav.
Noe som irreterer enda mer, jeg kan ikke være overvektig fordi jeg er lav. Tåpelige greier.
Jeg har andre kropps komplekser i tillegg, alt er ikke bare vekt det må bare komenteres.
Å det finnes så mange pene jenter som faktisk er overvektige, ingenting handler direkte om at jeg sån 
Føler meg stygg, men jeg har jobbet i 2 år. og jobbet så hardt psykisk at jeg ikke er i nærheten  av hvor
jeg var ifjord, men jeg er blitt fanget i kroppen min. rett og slett. jeg har gitt alt. og kommet til et pungt hvor jeg 
Vurderer å spørre legen hvilke andre muligheter jeg har idag, og finne ut mer om alle de andre 
Måtene jeg kan gå frem å få vekk det som ødelegger mitt fokus på styrketrening og bli frisk.
Jeg har antageligvis ødelagt magemusklene mine med hvor stor jeg var når jeg startet.
Magen ble så strekt. så jeg må finne ut mer om min kropp og muligheter.
Før jeg kan slå meg til ro..
SÅ du får dømme så mye du vill fortelle meg hvor mye trening kan gjør. og alt.
Jeg har vært igjennom det fantastiske trening kan gjør. men pga medisiner som har stoppet alt opp.
Som ødelegger alt for meg, ødelegger fokuset mitt, motivasjonen min alt.
Så nå skal jeg med kjæresten opp dit han jobber og på trenings studioet og trene mage.
Og håpe jeg sovner som en sten i natt.. Og kanskje våknet opp å føler meg vell i morgen.




Følg meg på facebook ved å klikke 
- HER -

Jeg Vill Ha Noe, Men Det Er ikke Bra For Meg

jeg er inne i en sån periode hvor jeg bare er nødt å spise,
kjeks og sjokolade og piss.
Eneste jeg tenker på er hmm, den safari kjeksen hadde vært utrolig god.
Haha jeg hater sånne her perioder, jeg blir liksom sån lei meg når det går tomt.
Har kanskje en sån her periode bare en eller to ganger i året. 
Og ofte kommer sånne perioder når jeg virkelig ikke trenger det.


Nå skal jeg liksom ned i vekt og trene raua av meg, men nå 
kom den perioden og masse smerter i kroppen i tillegg. 
så denne uken her har vært lat skap.
Men må bare si at og nekte seg selv i å spise shitt gjør det så vanskelig.
For når du da når målet og begynner kanskje å spise shitt igjen raser man fort opp i vekt.
Jeg lar megselv spise dritt men jeg må bare passe på og ikke overdrive og ta å trene.
jeg skal faktisk nå løpe i dusjen også hive på meg trenings tøy. 
Jeg skal fylle vannflasken, og legge ut matta på gulvet,
også bare motivere meg selv til og trene, Kroppen min er så vond.
jeg har en følelse av konstant krampe i beina, og hoften låser seg bare jeg setter 
meg ned med hoften i litt feil vinkel.
Men en motivasjon er jo å vite at når musklene rundt hoftene å i rumpen 
blir større og sterkere vill det gå over, det er bare sån nå som jeg har begynt å trene igjen.
Og spesialisten jeg har snakket med igjennom flere år, har fortalt at det kun er sån pga
mangel på muskler og det fort kan bli sån når man begynner og trene og man bllir litt støl
og lignende, så det er liksom en liten motivasjon, og det er ikke så kult når
man sitter i sofaen å må ha hjelp av kjæresten til å få satt seg opp bare 20 år gammel ....
Så det skal jeg gjør nå, også skal jeg spare siste 4 kjeksene til i kveld når jeg er ferdig å har tatt å dusjet
igjen og sitter å ser tv før sove tid. 

 

- Klikk Her -

For og Finne facebook siden min hvor du kan
Følge meg og for å få alle oppdatertinger på
Bloggen og Youtube



Sjekk ut siste videoen min. kanskje du blir litt bedre kjent med meg ? 



Ny video - For masse Info

Da har vi en ny video ute her på bloggen,
Denne videoen er for at dere skal få bli litt bedre kjent med meg,
Og kanskje få vite noen ting dere ikke viste om meg fra før av !! 
Så gjerne komenter om fant ut noe nytt om meg og om du likte videoen.
Jeg har vært en ræva blogger siste uken så fra mandag av
er jeg forhåpentligvis helt tilbake igjen !

 

 

- Klikk Her -

 

For og Finne facebook siden min hvor du kan
Følge meg og for å få alle oppdatertinger på
Bloggen og Youtube


Håper alle har en fin helg.
Jeg sitter med chips, sjokolade og kjeks og spiser meg stappet idag, 
Forran tven i pysjamas. haha !

Jeg Har Et Behov For Å Dele - Grunnen ?

Dette er et langt blogginnlegg, og jeg vill anbefale deg og lese hele
Og gjerne kommentere hva du tenker om dette blogginlegget !

Vi har et behov for å dele, alle oss med blogg, facebook, instagram eller 
snapchat, oftest deler vi glade ting, ting vi er stolt over eller ting vi bare syns er kult.
Vi deler bilder, videoer tekster, meninger.
Jeg deler tunge ting, jeg deler frykter, jeg deler i tillegg gleder.

Jeg startet denne bloggen når jeg forsatt var på en tung plass.
Idag er jeg faktisk ikke i nærheten hvor jeg var, jeg har aldri vært en stor facebook
deler, jeg har byttet profilbilder, å kanskje skreve ting jeg har gjort, og gratulert 
folk med dagen, ellers har jeg ikke brukt facebook masse. 
Men jeg har familie medlemmer og venner som deler god morgen og alt i mellom.
Noe jeg syns er hyggelig å lese. Jeg ser de gjør flotte ting ofte, jeg ser de har det fint.
Noen andre deler ting som er tunge, men nå sitter jeg i mitt eget hode og tenker.
De folk snakker om som de mener kun dele fine ting på foreksempel facebook eller instagram.
Det blir litt feil og klage på. kanskje de kun vill dele det fine de opplever, kanskje de ikke har 
behov for å dele at de har en dritt dag å eneste de vill er å ligge å spise mat å bare
ha det dritt.
Det betyr heller ikke at de er falske, men vi dømmer så jævlig fort.

Jeg har behov for å fortelle andre at jeg er deprimert å noen ganger vill jeg ikke stå opp.
Osv osv osv. Dere som er innom her så å si dagelig vet nå hva min blogg går ut på. 
Dere vet jeg blogger om sminke, noe klær å det dagelige livet.
Jeg vill nok si dere begynner og kjenne meg som person, jeg deler MYE.

Men kanskje jeg for en gang skyld skal gå litt mer inn på
hvorfor jeg har det lille behovet jeg har.
En er jeg vill kunne se tilbake på mitt liv.
jeg kan dokumentere alt jeg gjør. alt jeg oppnår.
Og min lykke å mitt mest dritt.
Grunnen til jeg deler de tunge tingene er noe jeg kan snakke om i hundre år.
Jeg for noen år siden var med på en gruppe som het smil.
Hvor det var snakk om at de unge som meg som var 15 tror jeg at jeg var.
Kunne møte andre som hadde noen i familie
med psykiske lidelser eller hadde familiemedlem med rus vansker.
Jeg følte selv at det ikke var noe som jeg virkelig trengte men det var gøy å jobbe med temaer man 
møter i et liv med en psykisk syk mamma foreksempel.
Noen mnd etter dette ble jeg kontaktet av en av de to fantastiske damene som jobbet med oss.
Og jeg gjor et video intervju for noe sykehus greier, senere ble jeg kontaktet igjen for å gjør 
et intervju til da for abup bladet. 
Jeg forklarte hva smil gruppen er og hva det kan gjør med en osv.
Damen som da var med meg på intervjuet, damen som var i smil.
hun sa fra dag en egentlig. at jeg er veldig flink til å formulere meg med ord rundt psykisk helse.
De to har gitt meg 1000 muligheter å har vist meg frem til andre innen det yrket.
Jeg har snakket forran 200, som jobbet innom barneværn og skole. jeg har stått med 3 andre ungdommer 
jeg ikke kjenner og snakket om hvordan systemet kan bli bedre.




Jeg er så heldig at selvom jeg er sån (kremt) 2-3 år for gammel får være med å
planlegge og være med på leir for ungdommer med utfordringer med segselv eller hjemme. 
jeg har fått være med fra starten. til nå 3 år men bare fått være
med på 2 hittil for andre året de hadde leir fikk
jeg alene stille opp for Lister abup og være med kristiandsand gjengen,
og møte ungdom ifra mange forskjellige land.
Lære om hvordan de jobber for å forbedre systemet, Eller gi oss ideer hvordan vi kan hjelpe andre.
I år igjen blir det leir på meg igjen, vi skal møte ungdom,
vi skal holde på med kunst, musikk, gjør aktiviteter ute, og
vi skal ha gruppe samlinger og snakke om posetive ting vi har opplevd å kanskje det jævligste vi 
har gått igjennom.
Jeg sitter som erfarings konsulent i en gruppe i komunen,
og jeg har reist på festival for ungdommer i skottland.
Disse tingene har gjort at jeg har fått et behov om å dele de vanskelige tingene i livet.
Jeg har fått venner for livet igjennom dette. Ikke snakker jeg med de vær dag.
Men jeg møter de når det skjer ting i abup. Jeg vet de skjønner meg, Vi har ikke opplevd
Noe av det samme men, vi har alle kjent på de samme følelsene.
Jeg har lært så masse av alle ungdommene som har delt
de jævligste tingene vi kan tenke ungdommer
skal kunne ha opplevd. jeg har hørt mye.
Og det er flere ganger jeg har gått igjennom noe og tenkt,
ho sa at ho gjor sån når ho følte sån, er det noe jeg kan prøve.
jeg har sett jeg ikke er alene. jeg har alltid hørt at andre har blitt mobbet. fikk høre at noen 
har gått igjennom sån å sån.
men å høre det direkte ifra noen, også høre hva de har gjort. å lignende.
Har gjort at,Vet dere hva. jeg skal og dele. du skal få høre ifra meg, jeg skal si deg hva som virkelig hjalp og ikke.
Jeg skal dele mye, ikke alt. men mye, oppturer å nedturer.

Jeg har blitt fortalt så mange ganger etter foredrag og alt du er så flink, du kan virkelig legge ord på ting.
Så jeg har bestemt meg for å tro alt det folk sier. når det kommer til å ordlegge meg og lignende, og
Da skal jeg dele.  Nå vet dere kanskje litt hvorfor jeg er så opptatt av å dele negativt som posetivt.
Og livet mitt er blitt bedre å det er mindre negativt å dele.

Jeg skal ikke irretere meg over at noen jeg vet ikke har et liv som sola bare skinne på.
De trenger ikke dele det vonde i livet sitt. jeg skal heller se på de å tenke at, så flink du er
Du kan virkelig finne noe fint å dele selv i de vanskeligste situasjonene.

Vi har hele livet vårt til og gjør hva vi vill med. det finnes ingen fasit. om 
Noen kun blogger om sminke. ja det er det de vill dele. 
Vi må slutte å stresse over hva folk deler og ikke. fordi 
VI SKAL IKKE ALLE DELE ALT.
og alle er tøffe for å dele det de gjør. for alle kan dele. alle kan komentere stygt.
selvom alt er bra å bilde du la ut var perfekt kan forsatt noen finne noe negativt i det.

Det ble et langt langt innlegg, sorry men håper du skjønner innlegget :*

Til fremtiden Bare husk :
Alle har en psykisk helse, noen har god, noen har dorlig.
Ingen er imune for å i fremtiden kunne bli syke. om det er angst, deprisjon eller
Sorg. vi kan alle ha perioder med dårligere psykisk helse.

 

- Klikk Her -

For og Finne facebook siden min hvor du kan
Følge meg og for å få alle oppdatertinger på
Bloggen og Youtube