-- Hvorfor ? Normalen var at mamma er psykisk syk --

Da jeg vokste opp trodde jeg at ha en psykisk syk mamma var normalt.
Min mor er bipolar, rett og slett umedisinert kan det bety
vre enten helt knust i deprisjon eller ha det s bra at alt er 200% og litt til.
Jeg vokste opp s mamma bli dorligere og dorligere, hun var sterk og prvde
holde alt i orden. Samme gjorde min pappa som mtte bre
Alt hun la igjen. Jeg husker og ha hatt venner p besk og mamma
bare l og sov, mtte forklare vennene mine hvorfor, fordi hun l p sofaen.
For min del var det en del av vrdagen, mamma var vken nr jeg kom hjem
ifra skolen ogs tuslet hun i seng nr pappa kom hjem.
Jobbet han lengre endte ho opp sove p sofaen.

At mamma var trist motls var normalt, angsten til mamma var
normalt for meg. At mamma surret s p butikken pga angst at nr hun
skulle kjpe ryk mtte jeg minne henne p hvilken type ryk hun rykte.
Selvom dette var ingenting jeg merket.
Men pappa han surret ikke p samme mte, og han var alltid posetiv og streng.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Min mamma hadde alltid tro p meg som person, og hun stttet meg uansett
hva jeg prvde p, alt ifra nr jeg skulle jobbe med hoppe tau til at jeg skulle bli kokk
og ikke kunne lage annet enn kokte poteter, mamma var alltid stttende og god p de mtene!!

Da min bror ble fdt forandret ting seg raskt samtidig husker jeg ikke nr ting helt snudde. 
Jeg var 8 r og hadde forsttt at mamma var psykisk syk og at
det og f et ssken ville forandre ting.
Jeg husker mitt eneste nske som barn var og f et ssken da
mamma var forbi uke 25 var jeg lykkelig.
Og endelig begynte glede meg. Hun har tideligere mistet
jente i uke 24-25 ikke overlevde og som ble begravd i
dukke tyet jeg hadde fordi hun var s liten, Alt prematur ty var alt for stort.
Men min bror kom til verden og jeg var s stolt samme var
begge mine foreldre og fra det jeg viste da var alt normalt.
Etter en stund begynte ting forandre seg med min mor, alt ifra sm ting
som at ho en dag var lykkelig fordi det regnet til at hun ikke orket gjr annet enn ta
seg av min bror, til at hun helst ikke ville klemme meg god natt men gjor det likevel.



Jeg husker da mamma forklarte meg hva som virkelig foregikk, mamma hadde
ftt fdsels deprisjon i tillegg til den bipolare delen.
Hun forklarte alt ifra hvordan ho flte om ting, i forhold til hvordan ho viste ho skulle ha flt.
Som hun sa jeg vet jeg elsker deg caroline men akkorat n kan jeg ikke fle at jeg gjr det.
Eneste jeg husker er at jeg var s glad for at mamma
var erlig, at hun fortalte meg hva som skjedde og hva som skulle skje fremover.
Den rligheten hun ga meg, betydde alt. jeg forsto endelig min mamma, dette var
ikke noe hun kunne styre, ikke jeg kunne styre dette og ikke kunne pappa gjort annet
enn alt han gjorde for meg og min bror min mamma.

jeg hadde og noen samtaler med pappa om det samme og pappa ppekte
at han og mamma skulle finne ut av alt som skjedde. Og de skulle fortelle meg alt.
Jeg er klar over at jeg ikke fikk de dype detaljene om deprisjonene til mamma, i
med hun var lagt inn 3 ganger om jeg husker rett. 
mine foreldre var ifra vrandre to ganger p forskjellige tids punkt.
Selvom mamma var innlagt i over 3 mnd jeg bodde litt hos min tante nr pappa jobbet.
Min pappa prvde srge for ha faste middager sammen
og leve s normalt som mulig selvom min mamma kjempet for lre seg bygge opp livet igjen. 
Under alt dette som skjedde forsto jeg at dette ikke var sn som det skulle vre.
Jeg forsto alt som skjedde overfladisk. jeg og min mamma har alltid vrt erlige med
vrandre. Ho har alltid prvd gi meg svar p spm innen psykisk helse fr jeg
rekker og sprre sprsml. Og de svarene ho ikke har hatt eller min pappa har hatt.
S ho har alltid husket sprre andre om s jeg kan f svar.
Etter ha  vokst opp i et litt annerledes milj, har jeg vrt s
takknemmelig for mine foreldre for alltid prve ha et svar og
alltid vre erlig med meg.  ikke lget med  si at mamma er
p ferie nr ho egentlig er innlagt fordi hun er deprimert, at de klarte og normal gjre
At det er greit at ting ikke er helt a4 og at vi som familie alltid er der for vrandre.
De skal begge to ha en applaus for ha klart dra alt sammen igjen ftt
to barn til og er sammen selvom de har vrt igjennom endel ting normale hjem nok ikke m.

Jeg har lrt s mye av mine foreldre s da nr jeg skulle
legges inn ifjord har jeg en bror som nettop fylte 7 i r.
Han forsto jeg ikke hadde det greit, men jeg inns
at jeg m gjr som mine foreldre.. jeg m vre erlig, tle alle spm.
Jeg mtte bare fortelle hva som foregikk.
S jeg forklarte han alt, samme med han p 12. 
Da jeg hadde vrt innlagt par dager, ville vi ta han med
inn vise han rundt under besks tid. For at 6 ringen skulle forst hvor jeg var.
Forst litt nr vi har snakket om da mamma var innlagt.
For alt vi viste s kunne han se for seg at noen l inne lagt i senga si.  hahahha
han var s fornyd etter besket, fordi han s jeg
begynte f det bedre og at folkene der var kjempe hyggelige.



Jeg vill bare dele litt av min barndom, n endte jeg uheldig er psykisk syk selv.
Noe som ikke er pga min oppdragelse men fordi Mest kjemisk s ender jeg deprimert osv.
eller hvordan det fungere.
Men til deg som foreldre eller som barn av psykisk syke foreldre
eller til deg som bare leser dette. jeg har holdt foredrag om dette
flere ganger til skoler barnevern.
Det er s viktig med penhet til barnene.

Det finnes alltid en finere mte forklare noe og
det er lettere og godta noe nr man er klar over 
situasjonen.
Jeg klarer ikke se for meg hvordan ting hadde vrt hadde ikke
Mine foreldre lrt fortalt meg s masse, jeg hadde
nok sotte med sinne irretasjon over alt.

----------------------------------------------------------------------------------

Flg meg p mine sosiale medier :
Facebookside klikk --HER--
Instagram : Caroline_abelone
Snapchat : Carolineasr96

2

utrolig trist hre :( jeg har selv bipolar lidelse og det er helt grusomt

Marieanne: huff, jeg har cyklotimi som er en under diagnose ligner p bipolar.
er ikke lett. men veldig stolt av mine foreldre for ha ha vrt rlig med meg s jeg ikke sitter blind for de som har det vondt !! Hper du har det bra daaa !!

Skriv en ny kommentar