-- Cyklotimi - Jeg var Forvirret --

Jeg var forvirret i endel år når det kom til meg selv. Jeg har
jo hjelpet til i abup og tatt kurs innen psykisk helse.
Etter endel år har jeg sett mange forskjellige
typer deprisjon, alt ifra å ligge og grine til personer
som har skjult det bak å drukne seg i skole arbeid
til og mobbe andre personer for og føle seg bedre.
Rett og slett så vet jeg hva deprisjon er, trodde jeg.
Jeg viste  hva det var når det kom til andre personer.
Men når det kom til megselv har jeg hørt ifra
andre at jeg var deprimert. ifra leger og lignende.
Jeg hadde jo gode perioder like ofte som jeg var håpløs, jeg viste
godt hva bipolar var fordi min mamma er det.
Jeg var veldig forvirret når det kom til meg selv fordi jeg
fikk ikke like store høyder som mamma.



Samtidig følte jeg at siden jeg ikke lå og hyl grein vær dag
at jeg kanskje ikke var deprimert men heller bare litt lei innimellom.
Men samtidig som jeg ikke lå å hylgrein satt jeg
med en følelse av håpløshet. Jeg er ikke en person
som gråter, jo av og til jeg kan og være veldig følsom.
Men jeg satt med en følelse av å være mer håpløs enn å være
lei meg. Jeg da trodde at jeg bare hadde små
nedturer og små oppturer.
Altså personelig så jeg ikke hvordan ting virkelig var, fordi jeg
prøvde lenge og si at ting var bedre enn de var til megselv.
Når jeg begynte hos psykolog gikk vi igjennom endel
fordi min mamma har sett mye av hvordan hun fungere og sett meg og hørt på meg i alle år.
For henne så følte ho at det hørtes ut som bipolar for ho så seg selv i meg.
Og det samme mente min fast lege.
Så når jeg begynte så fortalte jeg psykologen
at jeg ikke helt følte det var som bipolar som fast legen min trodde..
Min psykolog forsto hva jeg mente og vi begynte med utredning også
begynte jeg å fylle ut papirer på papirer. 
De kom frem til at jeg har noe som heter (s)cyklotimi.
rett og slett en under diagnose av bipolar.



Jeg sier til psykologen, ja men jeg sitter alltid mer
med en følelse av å være mer håpløs enn og være lei meg.
Men ender alltid opp ekstra knust og lei
meg etter og ha hatt perioder hvor jeg er håpløs.
Og plutselig har jeg en opptur og ingenting er galt lengre.
jeg forsto ikke helt hvordan jeg kunne vært så 
deprimert som de skulle hatt det til. men jeg var jo det.
tilslutt sa det pang og jeg kom meg ikke ut av det og være deprimert.
Og samtidig virket jeg ikke som meg, jeg kjente ikke meg selv.
Jeg klarte ikke finne lykke i noe. Det var da jeg ble lagt inn. 
jeg er idag lykkelig for at jeg gjor det.
Problemet var jo faktisk at medisinene jeg var satt på
for og gjør alt litt lettere for meg var feil. jeg var på medisiner
som gikk ut av kroppen før det var godt 24 timer og da endte opp med
nedtur for det var ingen balanse i kroppen. jeg begynte på samme
medisin men som er i kroppen hele tiden og på 5 dager snudde livet mitt helt.
Jeg snakket endel med de ansatte og forsto at deprisjon for meg personelig
handler mer om håpløshet så og bli lei seg også knust til 
oppturer også starte på nytt. om og om igjen.
idag etter mange mnd er heldigvis ikke sån lengre. selvfølgelig har
jeg dager hvor jeg føler meg håpløs og lei meg, samtidig skjer
det Skjeldent for jeg har lært så mange ting for og forebygge
det utenom og ta medisiner. Jeg har fått lære penger på lære
penger. jobbet og jobbet og idag står jeg på to bein og er rimelig lykkelig.



Jeg vill bare dele denne historien og fortelle at man skal føle seg litt
lei seg innimellom man skal føle seg litt håpløs og
Man skal ha oppturer, men tar det over livet ditt er det noe som ikke
stemmer og jeg vill anbefale at man tar kontakt med noen som kan hjelpe.
Jeg vet nok om psykisk helse at jeg burde sett megselv og mine problemer.
Men er ikke alltid like lett når man høre hva folk går igjennom og man ikke føler det 
er like ille som alle andre, men om du har store eller små plager er det plager.
Og du fortjener ikke å ha slike plager.



Dette er et veldig personelig innlegg.
Har du noe negativt og si, så kan du holde det
for degselv. Dette innlegget er for og vise
andre at de ikke er alene, og oppfordre 
andre til og ta i mot hjelp. Det reddet mitt liv,
og vill vise at det er lov og være
forvirret over hva ens eget hode sier.
For man skulle jo ønsket at det ikke finnes problemer!


Lurer du på noe, legg igjen en komentar så vill
jeg enten svare på komentaren eller lage et innlegg om det!

----------------------------------------------------------------------------------

Følg meg på mine sosiale medier :
Facebookside klikk --HER--
Instagram : Caroline_abelone
Snapchat : Carolineasr96

3 kommentarer

martheef

19.01.2017 kl.20:55

Off det skal ikke være lett. Jeg synes du er veldig tøff som er så ærlig på dette! For å være ærlig, så trodde jeg at jeg var alene om å ha denne diagnosen. jeg fikk cyklotymi på papiret for 3-4 år siden. Generelt synes jeg det finnes alt for lite faktaopplysninger om dette, det er for stort fokus på å ha den verre tilstanden bipolar 1 eller 2. Cyklotymi er en mildere grad for bipolar. Jeg vet ikke om cyklotymi har falt inn i den bipolare "familien", men sist jeg leste om det, så var det ikke katogorisert som det. Men kanskje det har blitt det nå.

Caroline Abelone

19.01.2017 kl.20:59

martheef: takk!
Ja er det mine psykologer osv sier, at det er en bipolar diagnose og selvom vi ikke har de samme dramatiske opp å nedturene så har vi det og at det kan være likevanskelig og de har ikke kunne sagt så mye om det for det er mer info om bipolar. men har fått vite at det sjenerellt er samme grunnlag for de diagnosene.

Føler det er viktig og dele de tingene som gjør meg til meg, og forhåpentligvis lage større åpenhet å åpne øyene til noen og vise noen at de ikke er alene med disse utfordringene men at de ikke bare er negative men at de er værdagen til noen forde.

martheef

19.01.2017 kl.21:01

Det er så absolutt sant! :)

Skriv en ny kommentar

hits